To forlike or not forlike...

Skrevet av Jørn Mejdell Jakobsen

17. februar 2020

That was the question i varslersaken som har versert i Eidskog kommune de siste to årene.

Resultatet ble at varsler inngikk et forlik med arbeidsgiver, Eidskog kommune, i dag - på første dag av en hovedforhandling berammet over fem dager i Glåmdal tingrett. Som varslerens advokat står man overfor en utfordring i spørsmålet om å gå “all in” og føre de planlagte bevis, stå i saken, prosedere på varslerens rett, og overlate avgjørelsen til en domstol du ikke kan styre, eller føre skuta til havn gjennom et forlik man selv har rådighet over å forhandle frem og enes om.

Jeg er prinsipielt en tilhenger av forlik. Det er besparende, raskere og enklere å forholde seg til som en avgjørelse du har påvirket og akseptert. Man slipper den utvilsomme belastningen det er å stå i en rettssak med motpartens pågående advokat og tilhøreres kritiske blikk i nakken. Rettens dom blir enten en lettelsens reise til seierens topp, eller den uforståelige forbannede misforståelsens bad-trip til bunn.

På den annen side er det saker der omstendigheter, kultur og konkrete forhold burde bli belyst i en rettssal for å kunne avdekke hva som egentlig foregår. Så også i Eidskog-saken. Men som varslerens advokat er det min oppgave å ivareta mennesket, og sørge for en akseptabel løsning i saken. Det tilligger da ikke meg å ofre min klient på folkeopplysningens alter.

Å varsle om kritikkverdige forhold på en arbeidsplass skal være et gode. Arbeidsgivere som tar sin rolle på alvor, både vil og skal honorere en varsler for å yte et tilskudd til forbedringens stige. Hvis varslere blir møtt med ignorering, marginalisering, arroganse og utstøtelse, forstår ikke arbeidsgiver sin rolle. Det blir til slutt uutholdelig å stå i din selvkonstruerte uriaspost. Slik opplevde varsler i Eidskog sin egen situasjon. Derfor valgte hun å forlike, selv om det medførte at hun mistet en jobb og kollegaer hun var glad i. Optimalt? På ingen måte, men ut fra den gitte situasjon fornuftig. Så får det være opp til folkets røst å kreve steiner snudd - for det kan fortsatt være mulig å finne skjulte skatter på Eidskogen.